På post i skogen

Høsten er en fin tid i skogen. Da er vi veldig mye på hytta. Nå er det også jakttid og med det følger tidlig opp om morgenen og ut på post. Det kan være både kaldt og vått, men med skikkelig utstyr som fjellduk og hundepose er det reint godt å sitte på en lyngrabb.

Så sitter vi der. Matfar, matmor og jeg (Safira). Speider rundt oss og hvisker. Det er stille i skogen så tidlig på morgenen, men i dag kom det hoppende et lite ekkorn som var litt nysjerrig på skapningene som hadde tatt plass i nærheten.


Så sitter vi der igjen og speider. Speider etter hva? Har egentlig lurt på hva vi ser etter. Her kan vi altså sitte i timesvis uten at det dukker opp noe som helst. Trur egentlig vi speider etter folk, for av og til kommer det noen gjennom skogen. De kommer alltid bort til oss, også flytter vi på oss eller går tilbake til hytta. Jeg blir kjempeglad når de kommer, for da får jeg hilse på. En gang kom det en elg. Det var vist ikke en vi skulle hilse på, for den var det noen som skjøt. Nei, det er nok mennesker vi speider etter når vi sitter her, og jeg er blitt veldig flink til å oppdage de aller først! Også er det jo koselig å bare være sammen med flokken, spise litt godbiter og smake på matpakken. Og noen ganger må jeg bare ta meg en lur under den gode varme fjellduken.




Høsten er virkelig en fin tid!